Bokmålsordboka
etsning
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en etsning | etsningen | etsninger | etsningene |
| hunkjønn | ei/en etsning | etsninga | ||
Betydning og bruk
- teknikk i grafisk kunst der motiv blir utformet på en metalloverflate ved hjelp av syre
- motiv framstilt ved etsning (1)