Bokmålsordboka
etos
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en etos | etosen | etoser | etosene |
Opphav
av gresk ethos ‘sedvane’Betydning og bruk
samling av moralske verdier, holdninger, personlighet og karakter som kjennetegner en person og som er avgjørende for hans eller hennes troverdighet;
moralsk syn eller holdning i et samfunn, en kultur, en folkegruppe eller lignende
Eksempel
- talerens etos;
- den offentlige etos i samfunnet