Bokmålsordboka
erme
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et erme | ermet | ermer | ermaermene |
Opphav
norrønt ermr femininum; av arm (1Betydning og bruk
stykke av klesplagg som dekker (en del av) armene
Eksempel
- en skjorte med lange ermer;
- strikke ermene først;
- montere ermene
Faste uttrykk
- brette opp ermenegjøre seg klar til innsats
- ha i ermetha i reserve;
ha i bakhånd- ha en løsning i ermet
- riste noe ut av ermetskaffe noe uventet;
trylle fram noe