Bokmålsordboka
ensomhet
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ensomhet | ensomheten | ensomheter | ensomhetene |
| hunkjønn | ei/en ensomhet | ensomheta | ||
Betydning og bruk
- det å være ensom (1)
Eksempel
- vite hva ensomhet er
- øde sted
Eksempel
- langt ute i ensomheten