Bokmålsordboka
skamfare
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skamfare | skamfarer | skamfor | har skamfart | skamfar! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skamfart + substantiv | skamfart + substantiv | den/det skamfarte + substantiv | skamfarte + substantiv | skamfarende |
Betydning og bruk
ødelegge med hard medfart;
skade, mishandle, skamfere
Eksempel
- skamfare skogen
- brukt som adjektiv:
- skamfarte lik