Bokmålsordboka
enkom, einkom
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| einkom | einkom | einkom | einkom |
| enkom | enkom | enkom | enkom |
Opphav
norrønt einkum ‘særlig, særskilt’; av en (2Betydning og bruk
Eksempel
- gå enkom ærend for å hente noe
- bare for én tings skyld;ens ærend
Eksempel
- reise enkom til Vestlandet for å være med på et møte