Bokmålsordboka
underpant
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et underpant | underpantet | underpant | underpantaunderpantene |
Betydning og bruk
pant (2, 1) som pantsetter ikke har gitt fra seg og fremdeles har rådighet over (for eksempel pant i fast eiendom);
til forskjell fra håndpant