Bokmålsordboka
elv 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en elv | elven | elver | elvene |
| hunkjønn | ei/en elv | elva | ||
Opphav
norrønt elfrBetydning og bruk
- naturlig strøm av vann som renner i et far til havet eller til en innsjø, eller som renner sammen med en annen elv
Eksempel
- elver og bekker;
- de krysset elva;
- elva gikk over sine bredder;
- padle nedover elva;
- Glomma er Norges lengste elv