Bokmålsordboka
æreløs, ærelaus
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
ærelaus | ærelaust | ærelause | ærelause |
æreløs | æreløst | æreløse | æreløse |
Betydning og bruk
- uten moralsk verdighet, skamløs
- om eldre forhold: som er dømt til æreløshet
- om eldre forhold: som er vanæret ved å ha vært under behandling av rakkeren, for eksempel brennemerket eller kakstrøket
- om eldre forhold: som utøver visse yrker, for eksempel om rakker, rakkerknekt, gjøgler