Bokmålsordboka
ekskonge
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ekskonge | ekskongen | ekskonger | ekskongene |
Betydning og bruk
avgått eller avsatt konge (1, 1)
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ekskonge | ekskongen | ekskonger | ekskongene |