Bokmålsordboka
tannkrone
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tannkrone | tannkronen | tannkroner | tannkronene |
| hunkjønn | ei/en tannkrone | tannkrona | ||
Betydning og bruk
- del av en tann som er synlig i munnhulen;jamfør krone (1, 3)
- kunstig tannkrone