Bokmålsordboka
eiendommelig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
eiendommelig | eiendommelig | eiendommelige | eiendommelige |
Opphav
fra tysk; av eiendomBetydning og bruk
Eksempel
- eiendommelig oppførsel;
- en eiendommelig opplevelse;
- et eiendommelig utseende
- brukt som adverb
- eiendommelig nok