Bokmålsordboka
inderlighet
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en inderlighet | inderligheten | inderligheter | inderlighetene |
| hunkjønn | ei/en inderlighet | inderligheta | ||
Betydning og bruk
det å være inderlig (1), oppriktig
Eksempel
- han talte med stor inderlighet