Bokmålsordboka
gangart
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gangart | gangarten | gangarter | gangartene |
| hunkjønn | ei/en gangart | gangarta | ||
Betydning og bruk
- måte et dyr, særlig hest, går eller løper på
Eksempel
- en islandshest har fem gangarter: skritt, trav, galopp, tølt og pass;
- holde seg til rett gangart
- måte et menneske går på;
Eksempel
- ha en gyngende gangart