Bokmålsordboka
forfjamselse
substantiv hankjønn
forfjamsing
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forfjamselse | forfjamselsen | forfjamselser | forfjamselsene |
| en forfjamsing | forfjamsingen | forfjamsinger | forfjamsingene | |
| hunkjønn | ei/en forfjamsing | forfjamsinga | ||
Betydning og bruk
det å være forfjamset
Eksempel
- løpe av gårde i ren forfjamselse