Bokmålsordboka
dynge 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en dynge | dyngen | dynger | dyngene |
| hunkjønn | ei/en dynge | dynga | ||
Opphav
norrønt dyngja ‘kvinnestue’, opprinnelig ‘jordkjeller med møkkdynge over’Betydning og bruk
Eksempel
- en dynge med klær på gulvet
- haug med avfall;
Eksempel
- kaste noe på dynga