Bokmålsordboka
dyktighet
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en dyktighet | dyktigheten | dyktigheter | dyktighetene |
| hunkjønn | ei/en dyktighet | dyktigheta | ||
Betydning og bruk
det å være dyktig (1);
Eksempel
- faglig dyktighet;
- de har ikke den dyktigheten som kreves