Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Bokmålsordboka

dygd

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen dygddygdendygderdygdene
hunkjønnei/en dygddygda

Opphav

norrønt dygð, av duge; jamfør dyd

Betydning og bruk

  1. moralsk verdifull egenskap;
    Eksempel
    • det er en dygd å være hjelpsom
  2. vilje til god moral;