Bokmålsordboka
feiltolkning
substantiv hankjønn eller hokjønn
feiltolking
substantiv hokjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en feiltolking | feiltolkingen | feiltolkinger | feiltolkingene |
| en feiltolkning | feiltolkningen | feiltolkninger | feiltolkningene | |
| hunkjønn | ei/en feiltolking | feiltolkinga | feiltolkinger | feiltolkingene |
| ei/en feiltolkning | feiltolkninga | feiltolkninger | feiltolkningene | |
Betydning og bruk
feilaktig tolkning