Bokmålsordboka
drøvtygge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å drøvtygge | drøvtygger | drøvtygde | har drøvtygd | drøvtygg! |
| drøvtygget | har drøvtygget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| drøvtygd + substantiv | drøvtygd + substantiv | den/det drøvtygde + substantiv | drøvtygde + substantiv | drøvtyggende |
| drøvtygget + substantiv | drøvtygget + substantiv | den/det drøvtyggede + substantiv | drøvtyggede + substantiv | |
| den/det drøvtyggete + substantiv | drøvtyggete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- gulpe opp og tygge føde (1 flere ganger;
- ta opp en sak eller et emne gang på gang;stadig tenke på eller snakke om noe som er avsluttet;