Bokmålsordboka
drøvtygge
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å drøvtygge | drøvtygger | drøvtygde | har drøvtygd | drøvtygg! |
drøvtygget | har drøvtygget | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
drøvtygd + substantiv | drøvtygd + substantiv | den/det drøvtygde + substantiv | drøvtygde + substantiv | drøvtyggende |
drøvtygget + substantiv | drøvtygget + substantiv | den/det drøvtyggede + substantiv | drøvtyggede + substantiv | |
den/det drøvtyggete + substantiv | drøvtyggete + substantiv |
Betydning og bruk
- gulpe opp og tygge føde (1 flere ganger;
- ta opp en sak eller et emne gang på gang;stadig tenke på eller snakke om noe som er avsluttet;