Bokmålsordboka
brennkvikk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| brennkvikk | brennkvikt | brennkvikke | brennkvikke |
Betydning og bruk
Eksempel
- en brennkvikk rytter
- brukt som adverb:
- han måtte få varmen i seg igjen, og det litt brennkvikt