Bokmålsordboka
utnevning
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en utnevning | utnevningen | utnevninger | utnevningene |
hunkjønn | ei/en utnevning | utnevninga |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en utnevning | utnevningen | utnevninger | utnevningene |
hunkjønn | ei/en utnevning | utnevninga |