Bokmålsordboka
dovne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dovne | dovner | dovna | har dovna | dovn!dovne! |
| dovnet | har dovnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dovna + substantiv | dovna + substantiv | den/det dovna + substantiv | dovna + substantiv | dovnende |
| dovnet + substantiv | dovnet + substantiv | den/det dovnede + substantiv | dovnede + substantiv | |
| den/det dovnete + substantiv | dovnete + substantiv | |||
Opphav
norrønt dofna; av dovenBetydning og bruk
- bli midlertidig følelsesløs
Eksempel
- foten dovnet av;
- foten dovnet bort
- miste karbondioksidinnholdet og den friske smaken
Eksempel
- drikk ølet før det dovner
Faste uttrykk
- dovne seglate seg, drive dank