Bokmålsordboka
dingle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dingle | dingler | dingla | har dingla | dingl!dingle! |
| dinglet | har dinglet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dingla + substantiv | dingla + substantiv | den/det dingla + substantiv | dingla + substantiv | dinglende |
| dinglet + substantiv | dinglet + substantiv | den/det dinglede + substantiv | dinglede + substantiv | |
| den/det dinglete + substantiv | dinglete + substantiv | |||