Bokmålsordboka
diktning, dikting
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en dikting | diktingen | diktinger | diktingene |
| en diktning | diktningen | diktninger | diktningene | |
| hunkjønn | ei/en dikting | diktinga | diktinger | diktingene |
| ei/en diktning | diktninga | diktninger | diktningene | |
Betydning og bruk
- det å dikte (1);virksomhet som dikter
Eksempel
- leve for sin diktning
Eksempel
- være interessert i bildekunst og diktning
- samlet skjønnlitterær produksjon fra en forfatter eller fra en viss periode eller et visst område;skjønnlitteratur
Eksempel
- Wergelands diktning;
- det beste av norsk diktning;
- boka representerer høydepunktet i hele hans diktning
- noe oppdiktet;
Eksempel
- fri diktning